Alle har hørt om de underjordiske, også kalt småfolk osv osv. Er det noen som vet hvordan man kan få kontakt med dem ? hvis de finnes da.. Har sykt lyst å se en eller noe lignende ! noen som kan komme med tips ?

Har ikke brydd meg så veldig mye om "underjordiske",egentlig. Men husker en gang jeg leste om dem i en bok av Margit Sandemo. Husker dessverre ikke hva denne boka het,for det er såpass lenge siden,men noen har nok info. til deg her inne,skulle jeg tro

Disse "underjordiske" er vel kanhende ikke så ivrige på å bli sett tror jeg?

Like ved der foreldrene mine bor har jeg flere ganger sett "noe" i øyekroken når jeg har gått på tur i skogen. Fler ganger på omtrent samme sted. De første gangene tenkte jeg på fugl som fløy opp eller bare innbildning, disse "skyggene" var uhyre raske og på ett vis gjennomsiktige/ transparente.. de gikk i ett med omgivelsene, men jeg så dem jo alikavel..

Når jeg så Ronja Røverdatter kjente jeg igjen disse "rumpenissene" ("vãrfor då,då??") med en gang. De var liksom like i høyde og fasong med "skyggene" i skogen hjemme.

Neimen om jeg vet.. men opp gjennom årene har jeg sett disse skyggene og har en greie med å legge igjen noe når jeg passerer en spesiell trerot i området. Litt "barnslig" kanskje.. men det har nå bare blitt sånn.

Koselig med småtroll i skogen.

Jeg har aldri hørt om noe sånt, kanskje det er sant.

høres interessangt ut : D

noen som har flere historier eller meninger ?

Virkelig ingen som vet noe om dette ? eller som har opplevd noe slikt ? :O

Kristiane; kan det ha vært i Isfolket du leste om Det grå folket?
Driver å leser dem nå, og i ei bok som heter Våroffer, så gjør de et sånt .. hva kalles det, en seremoni eller en slags .. ja, et våroffer. Det innebar en jomfru, og blod fra en geit, og noe greier... jeg tipper egentlig at "oppskrifta" var delvis fiksjon, med mindre Margit Sandemo er god på å kontakte underverden!

Da kom i allefall Det grå folket fram, og de besto (i boka, vet ikke hva kildene hennes er) av folk som hadde opplevd en brå og fæl død - en hengt mann, småbarn som var slått ihjel, jenter som var drukna, og i tillegg var det skikkelig kåte Marer som red på menn om natta (mare-ritt, haha!) små ullaktige dotter som bet, og en del andre skogs-skapninger som hulder og nøkk.

Men, jeg vet ikke hvordan man kan komme i kontakt med dem i dag.. har hørt at de "forsvinner" - trekker seg inn i de siste, dype skogene, fordi de ikke liker at alt blir bebygd.

hmmm...

Da må du nok flytte dypt inn i en skog, ALENE. Være rolig og prøve å leve i harmoni med naturen. Ikke bruke skytevåpen! Kanskje etter noen år, hvis skogskapningene venner seg til deg, aksepterer deg og stoler på deg, så kanskje du får et glimt;)

Lykke til:D

"Vi er ikke alene", heter Margit Sandemo boka.

Oldefaren til søskenbarnet mitt så slike småfolk/nisser en gang da han var ute å gikk. De hadde geiter de holdt på å terget/lekte seg med...

Det finnes jo foreksempel spiritisme.. vet ikke om det går ann og komme i kontakt med underjordiske... men husk at det er farlig da

Nå kom jeg på en video som var på nettet når nettet var "nytt" - vi fikk i 1999.

Det var en gutt/mann som hoppa i en liten hoppbakke på bygda et sted, og da de skulle se på filmen etterpå så ser man en liten tass med rød lue som løper over hoppsletta!

Noen som husker den filmen?? Skal prøve å søke litt nøyere nå...

OK; Note to self; lete først - kommentere etterpå.

http://www.youtube.com/watch?v=S9oIKuI-ZXI

Der er i allefall litt av videoen med nissen.

viewtopic.php?f=37&t=20522&hilit=nisse

Der er linken til tråden den var i.

Tror nok du tenker på ouija-brett Terjegutt, men den diskusjonen tar jeg ikke her, finnes drøssevis av tråder om emnet




Underjordiske, småfolk.. Hadde vært artig å møte en! Bestefar pleide alltid å fortelle historier når jeg var liten, gjerne foran peisen på hytta, langt oppe på fjellet

Oi.. Haha xD Jeg missforsto emnet : - D

Hmmm... det begynner å bli en del år siden jeg var veldig opptatt av dette, men jeg får prøve å rote litt oppi minneboksen her og se hva jeg husker på sparket.

De fleste som skriver bøker om dette sier disse skapningene lever i en paralell dimensjon til vår egen, hvilket kanskje ikke gjør de så lette å se med det blotte øye - at kanskje man trenger et åpent tredje øye for virkelig å se de, med mindre de ønsker å vise seg.
Litt usikker på hva du mener med de underjordiske, for den tråden her endte med å omtale småfolket kanskje først og fremst. Her kan det være litt interessant å lese om island og det forholdet de har til disse skapningene. Min bestemor snakket om "haugetussene", ristet på hodet og fortalte meg om hvordan de kom å lånte ting av henne, men at de alltid leverte det tilbake etter en stund (lånere er et annet navn på disse).
Så har vi alver, gnomer osv osv. Også disse lever i en paralell univers, men er nysgjerrige på mennesker og lever også i byene, men visstnok mer sjeldent å oppleve de der. Snakket en gang med en som bodde midt i oslo og hevdet han ble kontaktet av småfolk som var frustrert over utviklingen til oss mennesker og hvordan vi ødela for de.
Om å få kontakt med disse vesnene blir det sagt at alver og gnomer er veldig glad i dyr,kanskje spesielt katter. At de tiltrekkes av både planter og et lekent menneskesinn, at man er mer åpen for å oppleve de om man nynner, synger og leker. Småfolket er på en annen side mer reserverte og ønsker nok ikke kontakt på samme måte, men så spørs det hva man egentlig legger i begrepet småfolk da..

De underjordiske blir for meg noe litt annet igjen, da går tankene mine fort til teorien om at jorden er hul, Agartha osv. Disse skapningene er større enn mennesker, altså kjemper og det helt motsatte av disse småfolka igjen. Det er masse info å finne om dette, til og med historier fra mennesker som hevder å ha vært der og levd sammen med dette folket. Et eksempel er nordmannen Olaf Jansen og hans fars reise, boka kan leses på engelsk her; http://www.ourhollowearth.com/SGContents.htm

Dette ble litt sånn kort og gæli, men jeg sitter vel på litt mer om det skal være interessant. Linker, bøker og personer det kan være interessant å lese om i forhold til dette. Var nemlig helt hekta på dette en stund

De underjordiske er kule de. Litt skremmende når man går ute alene bare. Personlig har jeg hatt en del kontakt med dem. Eller, ikke direkte kontakt, men har vært nær nok til at en liten en strakk ut hånden for å ta på meg, og jeg fikk en følelse av at jeg ikke måtte la den berøre meg.

Høres litt merkelig ut, men er sant. Hvordan du får kontakt med dem, det vet jeg ikke. De har alltid vært en del av livet mitt, så er vel derfor jeg merker dem tenker jeg.

høres kult ut ! har lyst å se en

Har hørt at Finnskogen har sine underjordiske, folk som har sett smånisser der og sånt.

Har selv ikke sett disse, annet enn og ha hørt hvisking i skogsholt, latter, tassing osv. men min bestefar hadde visst en opplevelse med disse, han og to kompiser plukka multer i finnmark, første natten drømte kompis nr 1. fortalte han hadde blitt kontaktet av de underjordiske fordi de var på hellig jord og måtte flytte teltet, kompis 2 og bestefar bare lo, neste natt hadde kompis nr 1 samme drøm igjen, men da med en sterkere advarsel, neste morgen fortalte han dette til kompis nr 1 og bestefar, de lo igjen, dro ut og plukket mer multer, neste dag hadde han et grusomt mareritt av en brann og de underjordiske som sa de skulle ha flyttet seg. da de hadde blitt ferdig og plukke og grillet (et stykke unna pga fare for torvbrann) tok teltet fyr og alle de hardt ervervede multene gikk tapt sammen med alt de hadde med av utstyr

Interessant historie, RaggSokken! Hadde jeg vært de hadde jeg nok flyttet teltet etter den første drømmen. Liker ikke å ta slike sjanser, selv om slike drømmer mest sannsynlig ikke betyr noe.

Jeg er fascinert over slike gamle, Norske(/Skandinaviske?) historier og myter. Men selv vet jeg fint lite om slike vesener. Alt jeg vet er at før i tiden så skulle man rope noe sånt som "varsko her!" før man tømte vann og lignende ut fra huset, for å ikke kaste det på de. Spesielt kokende vann og slikt, da man virkelig kunne komme i forferdelig trøbbel ved å skade en av de... Det var iallefall det mamma fortalte meg. På setrer og gårder var dette veldig vanlig.

Også mener jeg å ha hørt noe om at på gårder, så måtte man ofre noe øl og mat under ett eller annet tre, på julaften eller noe sånt. Husker ikke helt om det var slik det var, men det var iallefall noe i den duren.

Tror ikke jeg har hørt noe om at det er sett slike vesener her, selv om jeg bor ganske så øde til, og det er mer enn nok av skog og berg de kan gjemme seg i her. Jeg kan høre med mamma neste gang jeg snakker med henne, men jeg kan ikke huske at hun har nevnt noe.

Jeg tror på Haugafolket! (Kjært barn har mange navn?) Man trenger ikke reise så fryktelig langt ut av byen for å treffe mennesker som omgir seg med disse til daglig, som en naturlig del av livet. Muligens mennesker som lever litt mer i pakt med naturen, som stopper og og ser og lytter litt mer enn oss byfolk?

Broren min så forresten noe slikt en gang, en liten tusse e.l. Det rare er at stedet vedkommende sto på, er et sted jeg alltid har vært litt småredd for siden jeg var liten. Er et grantre på "hjørnet" av skogen, der de nederste kvistene lager et slags rom/hule. Jeg følte alltid at jeg måtte løpe forbi det hvis jeg var alene, og dette var noe jeg alltid gjorde, men aldri fortalte om. Broren min fortalte sin historie først senere. Man kan jo begynne å lure? Noe var det nok

hvarför gjør hon på detta viset???? De underjordiske er bare saga- figurer. Samme som huldra.
jeg sluttet å tro på nissen for mange år siden. Jeg tror vel mer på fjøsnissen enn de underjordiske ( med unntak av muldvarpene ) Skal vi tro Ronja Røverdotter, så er de ikke så hyggelige at de er noe serlig å invitere på kaffe.